Solvarme og fjernvarme – vi har testet forretningsmodeller på virkelige prosjekter

Solvarme kombinert med fjernvarme representerer det største vekstområdet for termisk solenergi i flere europeiske markeder. Og sjeldent har det vært mer aktuelt med energiløsninger som tilrettelegger for større fleksibilitet, effektiv energilagring og lokalprodusert energi. Ikke minst trenger vi bærekraftige løsninger som bidrar til forsyningssikkerhet ved å avlaste kraftproduksjonen og strømnettet. 

Inaventa Solar er ofte i kontakt med kunder som er tilknyttet fjernvarmenett, men som likevel ønsker å bidra med egenprodusert energi. Rent teknisk er det lite som står i veien for slike kombinasjonsløsninger, men det kan være utfordrende å finne effektive forretningsmodeller som tjener alle involvert parter.

Samarbeid med fjernvarmeselskap 

Denne våren og sommeren har vi jobbet konkret med å utvikle forretningsmodeller som krediterer verdiskapningen langs hele verdikjeden. Utgangspunktet for modellene har vært virkelige prosjekter, der vi har involvert både fjernvarmeleverandører, installatører og prosjekteiere/sluttbrukere. Arbeidet har vært en del av utviklingsprosjektet, DiSolBatt, som er støttet av Forskningsrådet. 

Prosjektene vi har jobbet med er valgt ut i samarbeid med 3 forskjellige fjernvarmeleverandører, Vardar Varme, Eidsiva Bioenergi og Statkraft Varme. I tillegg til disse har bransjeorganisasjonen Norsk Fjernvarme bidratt. Viktige avklaringspunkter har vært knyttet til hvem som skal eie og drifte anlegget og hvordan solvarmen skal prises. 

Use-cases og tilhørende forretningsmodeller

Motivasjonen for å vurdere innslag av solvarme i fjernvarmenettene, har vært relativt sammenfallende for alle de involverte. Solvarmen er med på å synliggjøre fjernvarmen som en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, og bidrar også til å understreker behovet for vannbåren varme på sluttbrukertrinnet.

MODELL 1 - 
Solvarme og fjernvarme i industripark

Det første prosjektet vi har sett på er en nærings- og industripark, som er organisert som et nærvarmenett. Fjernvarmeleverandøren i området eier både varmesentralen, fjernvarmenettet og kundesentralene. Det er kortreist skogsflis som sørger for grunnlasten til industriområdet, men om sommeren fyres varmesentralen med 100% elektrisitet. Installasjon av solvarmeanlegg kan bidra til reduserte driftskostnader, særlig i perioden fra mai til september, samtidig som det vil bidra til å bygge ytterligere opp under den grønne profilen som er etablert. 

Fjernvarmeselskapet eier et av de større byggene i parken, og tenker å installere solfangere på dette. De skal både eie og drifte anlegget. Hele varmeproduksjonen fra solfangerne er tenkt direkte levert til retursiden i nærvarmenettet. 

• Fjernvarmeleverandøren eier solvarmen og kan selge denne til forbruker til samme pris som fjernvarmen.

MODELL 2 - 
Solvarme og fjernvarme i nærvarmenett med flere kommunale bygg

Det andre prosjektet vi har vurdert er et mindre nærvarmenett som leverer varme til flere ulike bygg. De fleste byggene er kommunale, og det er på et av disse man tenker å installere solfangere. Fjernvarmenettet er i dag basert på bioenergi som grunnlast, og har i tillegg elkjel og oljebrenner som supplement. Bruk av el og pellets i sommerhalvåret åpner for en fordelaktig kombinasjon med solvarme, og det er også ønskelig med økt varmelagringskapasitet på sluttbrukernivå. 

Produsert solvarme brukes internt i bygget, overskuddsproduksjon leveres til returlinje på fjernvarmenettet. Her er det byggeier som investerer i solfanger, inkludert installasjon, og fjernvarmeleverandøren som investerer i varmelager – en kombinasjon med standard kundesentral. 

• Fjernvarmeleverandøren og sluttbruker deler på investering i varmeanlegg der solfangersystemet inngår. Verdien av produsert solenergi deles. Fjernvarmeleverandør selger både solvarme og fjernvarme til forbruker, men til en lavere pris enn for fjernvarmen alene.

MODELL 3 - 
Solvarme og fjernvarme til logistikksenter – viktig del av helhetlig energikonsept

Dette prosjektet har en eier som ønsker å realisere et nytt og helhetlig energikonsept for både elektrisk og termisk energi i forbindelse med utvidelse av eget logistikksenter. Overskuddsvarme skal leveres til en ny varmesentral, som installeres i samarbeid med fjernvarmeleverandøren i området. Kapasiteten til varmesentralen skal dekke både lagerbyggets interne varmebehov og levere overskuddsvarme til fjernvarmeanleggets returkrets via en varmeveksler.

Prosjekteier investerer i både solvarmeanlegg og varmesentral. Solfangere installeres på den sørvendte fasaden til lagerbygget. Disse leverer varme til et varmelager, som kobles opp til varmesentralen og til byggherres SD-anlegg. Varme fra solfangeranlegget blir overført til returvannkretsen for fjernvarme via en varmeveksler.

• Sluttbruker investerer i og eier solfanger med varmelager. Også varmesentral mot fjernvarme eies av kunde og styres av kundens SD-anlegg. Verdien av solvarmeproduksjonen tilfaller kunden. For fjernvarmeleverandøren ligger verdien i kontrakten som hovedleverandør av varme til kunden.

Målsetting og samfunnsmessig gevinst

Formålet med å utvikle forretningsmodellene har vært å redusere barrierene for å innlemme bygningsintern energiproduksjon fra fornybare energikilder i fjernvarmenettene. Ved å ta utgangspunkt i konkrete prosjekter og adressere de ulike partene, har det vært mulig å diskutere løsninger som gir gevinst til alle involverte. 

Distribuert energiproduksjon er arealeffektiv ved at man bruker eksisterende flater og ikke beslaglegger ny verdifull grunn, og lokalt energiproduserende tiltak gir varig endring i forhold til det å unngå kraftkrise. Økt bruk av vannbåren varme på sluttbrukertrinnet gir større energifleksibilitet og muliggjør effektiv termisk lagring i «blå batterier» (vann). Dette er viktig, både med tanke på forutsigbarhet og for å opprettholde tilstrekkelig forsyningssikkerhet.

09 22