FAQ om solfanger og solvarmeanlegg
Svar: Norge mottar årlig en energimengde fra sola som tilsvarer 1700 ganger vårt innenlandske energiforbruk. Selv om Norge har store sesongvariasjoner, er det også her mer enn nok sol til at det er en interessant energikilde. Et solvarmeanlegg vil kunne dekke opptil 60-70% av varmtvannsforbruket, og rundt 30-40 % av oppvarmingsbehovet på årsbasis. Kostnadene for solvarmen konkurrerer med dagens strømpriser.
Svar: De fleste hus egner seg for solvarme, i hvertfall er det som regel mulig å få på plass et enkelt tappevannsanlegg. Skal du bruke solvarme til romoppvarming også, må det på plass et vannbårent varmesystem – enten gulvvarme eller veggvarme. Uansett trenger du tilstrekkelig med plass på sørvendt tak eller fasade til plassering av solfangere, avviket fra direkte sør bør ikke være mer enn 45 grader. Det bør heller ikke være for mye skygge fra omkringliggende bygninger og trær.
Svar: Hvor stort solfangerarealet bør være kommer an på hva du skal bruke solvarmen til. Skal solfangerne bare bidra til tappevannsoppvarming, eller skal de også sørge for romoppvarming eller eventuelt oppvarming av et svømmebasseng? I tillegg er arkitekturen bestemmende for hva som er mulig å få til.
Tommelfingertall for en vanlig enebolig (150 m2 oppvarmet areal, middels isolasjons-standard):
– Tappevannsanlegg: 6-8 m2
– Tappevann og romoppvarming: 20-25 m2 (Et passivhus vil trenge et noe lavere areal)
Svar: Optimalt volum i varmelageret vil være på omtrent 50 liter pr. m2 solfanger.
Svar: Nei, i likhet med varmepumper, pelletsbrennere etc, trenger også solfangerne en tilleggsvarmekilde, men systemene som leveres er totalsystemer. Det vil si at anleggene sørger for 100 % dekning ved hjelp av elektrisk tilleggsvarme.
Svar: I tillegg til solfangere trenger du et varmelager (akkumulatortank) som kan motta og lagre varmen som er produsert i solfangerne. Varmelageret kobles mot et vannbårent varmesystem – gulvvarme eller veggvarme, som fordeler varmen ut i rommene i huset. Oppvarmingen styres fra en styringsenhet som er integrert i varmelageret. Denne styringen sørger også for drift av solvarmeanlegget. Du har selvfølgelig også en fjernkontroll som gir deg enkel tilgang til innstillinger og som gir deg informasjon om varmesystemet og hvor mye solvarmeanlegget har produsert.
Svar: Hvor mye du får ut av solvarmeanlegget vil variere utfra lokalisering og prosjektforhold, og vi pleier derfor å gjøre en grundig simulering av hvert enkelt prosjekt når vi gir et tilbud. Noen røffe tall er det likevel mulig å gi. Hver kvadratmeter solfanger vil kunne produsere fra 250 – 500 kWh per år. Normalt vil solvarmeanlegget kunne dekke 50-70 % av tappevannsbehovet og rundt 30-40% oppvarmingsbehovet over året.
Svar: Solvarmeanlegget gir noe bidrag også på vinterstid, men november, desember og januar er normalt dårlige måneder. Fra og med februar og ut oktober er utbyttet betydelig.
Svar: Enova gir tilskudd til prosjekter som installerer solvarmeanlegg. Du får tilskudd til både installasjon av solfangere og til installasjon av varmelager/akkumulatortank.
Det gis også støtte til installasjon av et vannbårent varmedistribusjonssystem (vannbåren gulvvarme) når du bruker solfangere som energikilde.
Svar: Er det helt overskyet vil ikke solvarmeanlegget operere. Solfangerne er avhengig av solinnstråling for å kunne omdanne sollyset til varme. Er det litt overskyet vil solfangerne starte opp, men utbyttet vil være noe redusert i forhold til en klarværsdag.
Svar: Hva som er optimal hellingsvinkel vil variere noe utfra lokalisering, men den viktigste premissgiveren er anvendelse. Er anlegget et rent tappevannsanlegg vil det være gunstig med en hellingsvinkel på rundt 45 grader. Skal anlegget brukes også til romvarme, vil en hellingsvinkel på 90 grader (fasadeintegrasjon) også være gunstig. Da får man med seg mest mulig av den lave vår- og høstsola da varmebehovet er stort. Som regel vil byggets utforming være avgjørende, og solfangerne bør plasseres der det er en naturlig plass for dem, og på en slik måte at de harmonerer med arkitekturen.
Svar: Det er enkelt å kombinere et solvarmeanlegg med andre energikilder/-teknologier, som f. eks bioenergi og varmepumper. Varmelageret (akkumulatortanken) i solvarmeanlegget er utstyrt med stusser for tilkobling av eksterne varmekilder, og blir da grensesnittet for all energileveranse. Styringssystemet håndterer bidrag fra flere kilder, og vil prioritere i forhold til en best mulig systemfunksjon.
Det er særlig to ting som kjennetegner vår solvarmeløsning:
1) Drain-back (tømmeanlegg)
Drain-back betyr at systemet er selvdrenerende og at det opererer ved atmosfæretrykk. Solfangerne er bare fylt med væske så lenge det er varme å hente fra solinnstrålingen. Når det ikke er mulig å heve anleggets temperatur, vil sirkulasjonen stoppe, og væsken dreneres tilbake til varmelageret. Solfangerne blir da fylt med luft.
Vi har valgt en slik løsning, fordi den gir følgende fordeler:
- Enklere systemutforming og enklere montering
- Vi kan bruke rent vann som varmebærer (væsken som sirkulerer i solfangerne), ingen glykol – gunstig for både miljøet og effektiviteten
- Systemet får en sikring mot overtemperatur og frost – ved fare for frost eller koking tømmes anlegget automatisk for vann
2) Bygningsintegrert løsning
Solfangere våre er spesielt beregnet for bygningsintegrasjon, men kan monteres på stativ der hvor integrasjon ikke er mulig.
Bygningsintefrasjon gir følgende fordeler:
- Flere funksjoner – aktiv fasade som kan erstatte andre bygningsmaterialer
- God estetikk – solfangere som en naturlig del av bygget
- Reduserer kost – sparer alternativ kledning
