Solfanger storskala og næring

Det er mange bruksområder for solvarme innenfor storskala- og næringssegmentet, og i større prosjekter blir gjerne kostnadsfordelene blir ekstra tydelige. Varmen som solfangerne produserer kan brukes til en rekke ulike formål, f. eks oppvarming av formåls-og næringsbygg, til idretts- og badeanlegg, i kombinasjon med fjernvarme og i industrielle prosesser. Solvarmeanleggene installeres i hovedsak på byggene der varmen skal brukes, og dimensjoneres i forhold til behovet der. Knyttes solvarmeanleggene opp mot nærvarme- eller fjernvarmeanlegg, kan overskuddsvarme leveres ut og bidra til å dekke også andre behov.

Det viktigste premisset for et godt solvarmeanlegg, er at det er behov for varme gjennom året. I tillegg må det finnes gode flater for installasjon av solfangere som vender mellom syd-øst og syd-vest. Fordi solfangerne er koblet opp mot et varmelager (blått batteri), er det mulig å flytte forbruket av energi til andre tider på døgnet enn tidspunktet for energiproduksjon. Det bidrar til å øke energiutbyttet.

Hvor mye energi man får ut av anleggene avhenger av geografisk plassering, systemløsning, orientering i forhold til sydlig retning, helningsvinkel og behovsprofil. Typisk vil anlegg i Norge kunne levere fra 250-500 kWh varme per kvadratmeter solfanger per år.

Ny tilskuddsordning til varmesentraler som baseres på solfangere

Enova har nylig lansert en forsterket støtteordning til varmesentraler som baserer seg på solfangere, fast biobrensel og/eller varmepumper. Hensikten er å bidra til effektavlasting og fleksibilitet for energisystemet – rett og slett en bedre energisikkerhet. Støttesatsen til solfangere utmåles i kr/m² – hele 1000 kr for hver kvadratmeter som installeres, oppad begrenset til 45% av prosjektkostnadene. Målgruppen for dette tiltaket er borettslag og sameier, større nærings- og yrkesbygg, idrettsanlegg og industrielle produksjonsanlegg.

Les mer om ordningen her:

https://www.enova.no/bedrift/bygg-og-eiendom/varmesentraler/

Solvarme i landbruket

Kombinasjonen av store tak- og fasadearealer og et betydelig varmebehov, også på sommeren når solenergiproduksjonen er på det høyeste, gjør solenergi interessant for landbrukssektoren. Oppvarming av våningshus og driftsbygninger, ulike tørkeprosesser, varmt vann til melkeproduksjon og drift av drivhus er typiske områder der solvarmeanlegg er særlig velegnet.

Spesielt interessante prosjekter er fjøs der det brukes mye varmtvann på vasking av melkerobot året gjennom, og i grise- og kyllinghus, der de trenger romvarme til å tørke ned etter vasking også på våren, sommeren og høsten.

Selv om utbyttet fra anleggene vil variere, ser man at solfangerne typisk erstatter halvparten av det årlige energibehovet til varme. I varmelageret er det en elkolbe, og den varmer vannet når sola ikke skinner, men i landbruksprosjekter er det ofte en kombinasjon med flis eller andre typer bioenergianlegg som gjelder. Solfangerne kan da levere varme i perioder når flisfyringsanlegget går på lav last, det forenkler vedlikehold av flisfyringsanlegget og forlenger levetiden.

Innovasjon Norge støtter installasjon av solvarmeanlegg gjennom støtteordningen Fornybar energi i landbruket.

Les mer om solvarme i landbruket:

Solfangere og fjernvarme

Solvarme kombinert med fjernvarme representerer det største vekstområdet for termisk solenergi i flere europeiske markeder. Fjernvarme er blant de de mest effektive systemene for varmefordeling i urbane områder, og en nøkkel i arbeidet med å redusere CO2-utslipp i byer og tettsteder. Ved å bruke fornybare energikilder reduseres fotavtrykket ytterligere.

Kundegrunnlaget i et fjernvarmeanlegg gir samlet et jevnt høyt energibehov og god spredning over døgnet og året, det vil si at det er et varmebehov når solen skinner som mest og produksjonen fra solfangerne er på det høyeste. Det finnes i dag gode tekniske løsninger for en kombinasjon med solvarme, og Inaventa Solar har inastallert solvarmeanlegg tilknyttet fjernvarmenett i både Norge, Danmark, Serbia, Estland og Spania.

Desentral energiproduksjon

Tradisjonelt er fjernvarmeanleggene organisert med sentral energiproduksjon og fordelingssystem ut til forbruksstedene. Å finne tilstrekkelig areal til storskala solfangeranlegg kan være utfordrende, da kan en desentralisert løsning der solfangere integreres i byggene der varmen skal brukes være aktuell. Strategien er på mange måter den samme som for elektriske smart grids, der sluttkunder er både konsumenter og produsenter (plusskunder).

InaventaSolar er medlem i Norsk Fjernvarme